- Naprapatiens rolle bør vurderes på nytt | Fanaposten

Petter Haukeland er en av rundt 300 yrkesaktive naprapater i Norge.
– Jeg har vært heldig, men det hadde vært et lettere arbeidsklima med autorisasjon, sier han.

Naprapati som omfatter å forebygge, kartlegge og behandle funksjonsproblemer og smerter i ledd og muskler, er ikke offentlig godkjent på lik linje med fysioterapi og kiropraktikk i Norge.
Det er likevel flere grunner til å stille spørsmålstegn til hvorfor deter slik. Forsikringsselskap som Tryg, Gjensidige, IF, Skandia og Storebrand har alle behandlingsmetoden som godkjent og anbefalt i sine behandlingsforsikringer.

Videre viser omfattende svenske forskningsrapporter at naprapati er mer effektiv mot rygg- og nakke-problemer enn de rådene man får hos legen. Ryggforeningen i Norge er også positiv til naprapati som behandlingsform.

- Dette er eksempler på at naprapatiens rolle i helsevesenet bør vurderes på nytt, sier naprapat og personlig trener Petter Haukeland. Han har to avdelinger tilknyttet til sin klinikk, Total Kropp. En på Midtun og en på Sandsli.

Bedre bevegelighet

Haukeland startet naprapatklinikken Total Kropp for to år siden etter å ha tatt en fire år lang naprapati-utdannelse i Sverige. Siden oppstarten har han fått så stor etterspørsel at han har valgt å ansette naprapat Håkon Reime, i tillegg til å åpne ny klinikk på SATS Sandsli. Det gjorde han i august.

- En viktig årsak til at det har gått så bra er at samarbeidet med SATS går veldig fint. Jeg får kunder av å være her, mens SATS drar nytte av vår kompetanse. Det er en vinn-vinn situasjon, mener Haukeland.

Når Fanaposten besøker SATS Nesttun trener Haukeland en av sine faste kunder. Endre Hole har brukt Hauklelands hjelp i over to år for å forbedre sin form. – Endre er et av unntakene mine. Han har ikke noe helseplager, men har valgt å bruke meg slik at han tåler harde belastninger bedre. Normalt holder det med tre til seks behandlinger for en kunde. Noen velger imidlertid å fortsette fordi de ser en forebyggende effekt av behandlingen, forteller Haukeland.

Hole legger ikke skjul på at han er fornøyd med resultatet.
- Tidligere trente jeg kun kondisjon, men etter at jeg begynte her har jeg forbedret meg med over tre minutter i Stoltzen. Det skyldes i stor grad bedre styrke og bevegelighet. Jeg er veldig fornøyd, sier han.

Hole og Haukeland har en rekke øvelser for mage/rygg på programmet. De to går gjennom en øvelse som heter Turkish get up. Hole bruker en kettlebell samtidig som han følger Haukelands instruksjoner nøye. Øvelsen skal være stabiliserende for mage og rygg.
- Det er tungt, men det gir gode resultater, sier Hole.

Sterk medlemsvekst

I nabolandene Sverige og Finland ble naprapati autorisert i 1994. Norges naprapatforbund søkte om autorisasjon for naprapater sist i 2002, men da ble søknaden avslått. Siden den gang har antall yrkesaktive gått fra 50 til over 300. Også i Bergen har veksten vært formidabel. Siden den første naprapat-klinikken åpnet i 1997, har tallet nå vokst til over 20.

- Det er spesielt de fem siste årene at veksten har vært stor, sier Haukeland. Han mener arbeidsklimaet ville blitt betydelig lettere med en offentlig autorisasjon.

- Jeg har vært heldig og jobber fulle dager mandag til fredag.
Men det ville selvfølgelig vært bedre for både kunder og naprapater om vi hadde fått en offentlig
autorisasjon. Valgfriheten til pasientene ville økt, i tillegg til at tjenestene våre ville blitt billigere, sier Haukeland.

Nå håper han at noen står frem for å kjempe naprapatenes sak.

- Problemet for naprapatene har vært at det har vært vanskelig å nå frem politisk, og at det tidligere manglet studier gjort av vår yrkesgruppe. Men vi må være optimistiske. Jeg tenker at jo flere vi blir, jo lettere blir det, sier han.

- Naprapatiens rolle bør vurderes på nytt (Omtale Fana Posten 04.oktober 2011)